In The Land Down Under

Vi vet det er lenge siden vi har skrevet, men det har sine grunner. Man maa tross alt gjoere noe for aa ha noe aa skrive om.

Naa er vi i Australia! Etter en hard natt paa Auckland International Airport ble vi moett av to kjegaser fra Finsland. Martin og Dag Arild hentet oss og kjoerte oss til sin ringe bolig; et smalt hus paa Elisabeth street som de deler med 3 andre finslendinger (Tommy Homme, Kim Aasland og Tommy Nystad) og Frank. Frank er husets edderkopp. Fanget i en boks med noen doede kakkelakker og en plastflue til mat. Naa er Frank ogsaa doed. Vi kondolerer. Etter et hyggelig gjennsyn ble vi kjoert til YHA og fikk et stort 4-mannsrom. Det er det fineste hostellet til naa. Uansett, vi har vaert litt paa besoek til guttene (bare 25 min. gange) og sett paa film og kost oss :) Og vi har funnet vaar store kjaerlighet; Smith's thinly cut chips <3 nam :)

Etter 4 netter tok vi bussen til hovedstaden Canberra. En skikkelig business by, med business folk i business klaer. Haha, de har til og med en egen dag da alle de ellers saa graa og svartkledde kan ta paa seg den mest oppsiktsvekkende skjorten de har :P "Loud shirt day" kaller de det hehe :) Byen er veldig liten i forhold til Sydney. Turen til hovedstaden var ment aa vaere en kjapp tur for aa ordne visum til Kina. Vi endte opp med aa vaere der en uke, ikke fordi byen var saa veldig spennende, men... Foerste turen til ambassaden ble bomtur. Vi fikk beskjed om aa komme tilbake paa mandag fordi visumkontoret var stengt. Dette gav oss det 3 foerste ekstra dagene. Da vi kom tilbake paa mandag var det ikke noe problem med soeknaden, men med visumet vaart til Australia. Hverken vaar tilstedevaerelse eller stempelet i passet var nok til aa overbevise den kinesiske ambassaden om at vi hadde lov til aa vaere her. Vi maatte derimot vise til kvitering paa visumet. Kine og Marita hadde heldigvis denne, mens Helene aldri hadde mottatt noen. "Men det var da strengt talt helt unoedvendig" (sitat Kilroy Travels). Saa Helene fikk beskjed om aa reise tilbake til landet sitt for aa faa tak i Australia-visum. Og det er jo ikke noe problem, for det er jo ikke langt i det hele tatt. Etter en dag med intens email skriving og telefonringing fikk hun til slutt tak i kviteringen fra Kilroy. Saa neste dag var det tilbake paa den kinesiske ambassaden og vi hadde visumet i haanden en time senere. Paa denne korte stunden rakk vi aa se oerten forskjellige ambassader, b.la Noregs kjedelige bittelille bygg.

Den siste natten i Canberra var spennende! Vi hadde lagt oss, klokken var over midnatt, maanen stod hoeyt paa himmelen. Saa gikk brannalarmen. Ettr en ufattelig treig vurdering om vi skulle ta situasjonen alvorlig, kledde vi paa oss og gikk ut i gangen for aa se. Der moette vi flere likesinnede og det tok enda en stund foer vi fant ut at vi skulle evakuere bygningen. I resepsjonen ble vi moett av brannmenn, og paa utsiden 2 brannbiler og resten av hostellets beboere. Og hva kan men si? A fire conects people. Alle pratet og lo + noen troette sjeler da. Dette var ingen brann. Det viste seg at alarmen hadde for vane aa gaa av uten noen grunn. Saa etter 10 min. paa gata ble vi sendt inn igjen:)

Dagen etter tok vi bussen tilbake til Sydney. Det foerste som moette oss paa busstasjonen der var synet av to kjente fjes, nemlig Tommy Nystad og Martin Dale, helt tilfeldig! Senere samme kvelden (etter en tur paa kebaben som vi er blitt veldig glade i) satt vi igjen i det lille huset paa Elisabeth street :) Og da Martin og Tommy kom tilbake var det tre filmer paa rad. De hadde, sammen med Dag Arild, valgt en jentefilm, en bilfilm og en drama-action. Fordi to av de vanligvis fem guttene passet et annet hus fikk vi lov til aa tilbringe natten paa et av de ledige rommene med stor seng, TAKK <3 Men naa er vi tilbake paa hostellivet paa et tremannsrom paa BASE. Vi har en tight plan framover som bestaar av turisme i Sydney, Sjoemannskirka, kino og 17. maifeiring!!! Alt dette hoerer dere med om i neste episode :)

Vi er fremdeles like glad i dere som vi alltid har vaert :) Og vi er hjemme om 25 dager!
Peace and loveto the people, from the three girls som naa gaar under navnet
-Charlies Angels-