Farvel California, Hello Fiji :)

Hei pa dere! Tusen takk for alle komentarene, der er saa goey aa lese!

Da vi skrev sist hadde vi planer om aa reis til Santa Barbara, og der har vi vaert. Vi tok Greyhound ekspressen 2 og en halv time nordover og hadde 3 fine dager i den lille spanskinspirerte byen. Her var vi blandt annet en tur paa kino og saa "Knowing" og var ute aa spiate pizza med en av hostellets ansatte. Thank you, Ryan:) Den 25. tok vi bussen tilbake til Hollywood, saa etter atter 2,5 timer var vi tilbake paa Hollywood International. Det var som aa komme hjem, her trivdes vi. Vi moette igjen folk vi hadde blitt kjent med under forrige opphold, og stiftet bekjentskap med nye. Da tiden kom for aa si adjoe, var det ikke bare vi som syntes det var trist at vi skulle dra. En av hostellets resepsjonister kom og gav oss hver vaar noekkelring, og det var tydeligt at dette ikke var noe som pleide aa skje. Smigret:) Men vi tok farvel med Hollywood og forsaavidt hele Amerika. Satte oss paa flyet i 10,5 timer og landet paa stillehavsoeyen Fiji tidlig paa morgenen 28. mars. Joda, vi hoppet liksaagodt over hele 27. og ligger naa 11 timer forran dere. Paa Fiji har vi lagt oss inn paa Club Fiji Resort som ligger ved Nadi bay. Her har vi strand og sjoe, men vi trives best ved bassenget. De dagene vi har her har vi tenkt til aa pleie brunfargen, nyte livet og slappe av. Men dere hoerer sikkert snart fra oss igjen:) Fortsett aa kommenter folkens, da blir vi saa glade:)

Klem fra oss som er fornoeyde, men har faatt utrolig mange, skikkelig svaere myggstikk...

Mexico, New York og LA

Ok folkens, vi boeyer oss i stoevet og ber om dere tilgivelse for vi har ikke laget bloginnlegg siden Peru. Dette har delvis vaert vaar feil og delvis det faktum at vi plutselig maatte betale opp til 200 kr timen for internett... Naa lurer dere sikkert fryktelig paa hva vi har gjort i det siste, og det skal vi fortelle...

La oss begynne med Mexico. Det var tross alt bare en mellomlanding med to dager til aa oppleve byen. Den var enormt stor! Vi hadde fikset oss fire-stjerners hotell i downtown. Det var faktisk ferre som snakket engelsk her enn i Brasil, hvem skulle vel tro at det gikk an? Men vi klarte oss greit. I loepet av oppholdet klippet vi oss, handlet og gikk rundt og "opplevde byen", som Edith ville ha sagt. Naar kvelden naermet seg, trakk vi oss stille og rolig tilbake. Marita mente nemlig at mennene begynte aa se paa oss med begjaer, noe de ogsaa gjorde, Helene fikk ikke oppleve dette for hun laa inne og var syk og delvis blind. Det gikk heldigvis over:) Den meksikanske maten smakte lite og annerledes enn meksikansk i Norge, men det kommer vel an paa hvor i Mexico du er... Og saa gikk ferden videre til Obama-land...the US of A!

Vi hadde en aldri saa liten mellomlanding i Atlanta. Etter at Kine hadde spurt seg for, fant vi ut at vi befant oss i Georgia. Her hadde vi vaart foerste moete med en kjendis. Han sa hei til oss helt uoppfordret og nei, vi stod ikke og hoppet og skrek! Dette var forresten Henry Winkler, dere kjenner kanskje ikke navnet, men har nesten garantert sett han. Deretter gikk turen videre til New York City, naermere bestemt YMCA westside, Manhatten. Her var det dyrt og vi maatte ty til McDonald's. Naa var det bare tre dager til Edith skulle dra, og det betydde tre dager med konstant hardkjoer! Times Square, Ellis Island, Frihetsgudinnen, Empire State Building, Ground Zero (som btw er en byggeplass for tiden, World Trade Center skal opp igjen), Central Park, Stand-up klubb; Comic Strip LIVE (dette var morsomt:) og vi drakk flere liter med kakao og brus), shopping og saa tok vi farvel med Edith. Det var utrolig koselig aa ha deg her!!
Saa begynte vaare late dager... Vi sov til klokka tolv, tasset rundt som vi oensket, tok oss en svoemmetur i bassenget og sist men absolutt ikke minst, Sjoemannskirken! Aa komme til Sjoemannskirken var som aa komme hjem. Her hadde de Mors flatbroed, melkesjokolade, fiskeboller og mange andre norske produkter og norske aviser. Elin og Bjoern tok godt i mot oss med vafler og syltetoey, og da tilbudet om en skive hjemmebakt grovbroed med gulost og paprika paa kom, var det vanskelig aa ikke ty til taarene. Marita og Kine ringte hjem og grein enda mer, mens Helene holdt maska. Vi kom selvfoelgelig tilbake til loerdagsgroet og kjoepte loerdagsgodt som blant annet bestod av norsk sjokolade:) Saa maatte vi forlate New York og Sjoemannskirken for denne gang. Tusen takk, Elin og Bjoern, dere er fine!
Vi datt forresten innom innspillingen til Angelina Jolies nye film, Salt, men uheldigvis ikke noe glimt at skuespillerinnen selv. Og vi krysset gaten sammen med skuespiller David Boranez fra Bones.

Naa er vi i LA, California. Her har vi endelig kommet til litt varme, for det begynte aa bli fryktelig kaldt uten ullgenseren vi sendte med Edith. I LA har vi faktisk solt oss, badet og gaatt i shorts, det var deilig:) Vi lokket frem barnet i oss og hadde en super dag i Disneyland med berg-og-dal baner og tidenes fineste fyrverkeri foran det rosa Disneyslottet! Saa har vi vaert paa sightseeing og sett Hollywood-skiltet, Beverly Hills, Walk of Fame, Venice Beach og mye mer... med en guide som faktisk hadde spilt pirat i Pirates of the Caribbean, han het Kevin og hadde hvitt haar, hvitt skjegg og hvit buss:) Og naa bor vi paa et hostel meget sentralt plassert paa Hollywood blvd. midt paa Walk of Fame. Paa dette hostellet moette vi tilfeldigvis en tidligere medstudent fra parallellklassen paa Vaagsbygd! Verden er jammen liten!
I morgen gaar turen videre til Santa Barbara, og vi har fikset oss hostell paa stranden. Og saa er det ikke lenge til sol- og strandliv paa Fiji, noe vi ser fryktelig frem til!

Bilder kommer seinere, vi lover! Men kommenter folkens, det er saa koselig aa hoere fra dere!! Saa skal vi bli flinkere til aa skrive her:)

Mange klemmer fra dere superstars!

Storbyliv, Peru, kulde og Edith

Da var det en stund siden et ordentlig innlegg paa bloggen vaar, og det har vi tenkt aa gjoere opp for naa. Det hadde da sine grunner, for aa forsvare oss selv litt, vi hadde lite klokt aa skrive i Brasil, men ja…beklager og her kommer oppdateringene:

Brasil:
Vi ankom Sao Paulo etter planen, og fant oss raskt en taxi til hotellet vaart, Tulip Inn eller Golden Tulip, litt ettersom. Det var fantastisk, vi hadde vaar egen leilighet, med to soverom, to TVer og to bad (!)… Der ble vi i to dager foer vi hadde tenkt aa reise videre til ferieparadiset, Ihla Grande. Folk i Brasil kan ikke snakke engelsk. Vi ble sendt til en nattklubb kalt Vegas Club midt i sentrum av Sao Paulo, og greide virkelig ikke aa gjoere oss godt nok forstaatt til aa faa hjelp til aa komme oss til oeya. Saa hele greia endte med at vi fant oss et nytt sted aa bo i SP, downtown, og der kom vi frem til at vi skulle legge hele Ihla Grande paa is, og heller proeve aa oppleve storbyen og vaere positive med det. Saa i Brasil ble vi noen kulturelle vesener, som gikk paa museum og saa paa malerier av bl.a Picasso, Monet og Van Gogh, gikk paa kino (henholdsvis tre dager paa rad, vi trivdes i kinosalen) og var paa messe i en fin, ortodoks kirke.

Ja, ellers var vaare naermeste naboer et kjoepesenter stappet fulle av tatoveringssjapper og piercingbutikker, band t-skjorter og conversesko! Saa vi gikk til en liten innhandling av kule t-skjorter, all star og naglebelter, det kunne liksom ikke unngaaes! Dessuten var ting ganske billig der. Under vaart opphold var det karneval i Brasil, det har dere kanskje faatt med dere, og Rio er vel det de fleste forbinder med det.Vel, det var karneval i Sao Paulo ogsaa, og selv om vi ikke fikk med oss selve sambaparaden der, fikk vi oppleve marsjene gjennom gatene og alle forberedelsene det medfoerte.

Selv om ikke ting ble som vi hadde tenkt i Brasil, fant vi oss etterhvert greit til rette, og godtok situasjonen som den ble. Og bortsett fra at Marita laa syk med oppkast i tre dager der, hadde vi det egentlig fint i Brasil.

Peru:
Flyet fra Sao Paulo til Lima gikk naar det skulle, og vi ankom hovedstaden i Peru rundt klokken ni (lokal tid). Vi fant oss litt og spise og benket oss paa flyplassen i de 8 neste timene for aa vente paa Edith, som skulle komme med fly fra Amsterdam klokken fem.

Saa der stod vi da, i ankomsthallen, med plakat med Edith sitt navn og en velkomstballong og ventet! Det var saa sykt verdt det! Snoerr og taarer floet og vi kunne ikke hatt et bedre tidspunkt hvor vi trengte aa se et kjent fjes fra gamlelandet. Etter at Edith hadde kommet, kom vi oss til hotell Gran Bolivar, et hotell vi hadde forhaandsbestilt fra internett. Greit, det saa fint ut paa bildene, men lite visste vi om at vi faktisk hadde booket Limas fineste og dyreste (?) hotell, hvor blant annet et par amerikanske presidenter hadde bodd i sin tid. Flaks har man av og til! Da vi kom paa hotellrommet var det utdeling av ting hjemmefra som, kredittkort, mobil, tannboerste, idoform og, hvilken fryd, soerlandschips og melkesjokolade! Maten i utlandet er god altsaa, men ingenting kan virkelig slaa det norske godteriet, vi lever i et fantastisk land, det har vi absolutt innsett!

Neste dag stod vi tidlig opp for aa rekke fly til Cuzco, og mens Edith og Marita stod nede i lobbyen ferdig pakket og ventet paa taxi, var ikke Helene og Kine der som de hadde lovet. De var dypt inne i droemmeland, hehe, men slapp av, vi rakk flyet greit og fikk til og med tid til aa spise frokost paa flyplassens foodcourt. Flyet til Cuzco tok ca en time, og da vi kom frem stod det en dame og ventet paa oss for aa faa oss til hostellet vaart, Suecia I, hvor vi trives utrolig godt! Da vi kom dit, kom det en mann fra et reisebyraa som hjalp oss med aa komme oss paa noen rundturer, blant annet en citytour med hest, ja, hest. Vel, vi hadde da faatt beskjed om at vi skulle sitte i vogn, eller saa pass trodde vi i alle fall, men nei da, vi skulle ri selv, oppover og oppover, enda godt dette var fjellhester. Men at vi reid selv gjorde egentlig bare opplevelsen komplett, og vi koste oss paa hesteryggen og alt gikk paa skinner. Da vi moette guiden vaar paa toppen skulle vi gaa et lite stykke for aa komme til et arkeologisk sted, et kvarters gange, det skulle da ikke vaere noe problem. Vel, et kvarters gange i tynn luft 3400 meter over havet, var faktisk utrolig tungt, og det medfoerte litt hjertebank, hodepine og svimmelhet! Saa, people, ta det rolig hvis dere noen gang skal opp i hoeyden, og drikk Coca-te, vi vet ikke helt, men denne planten er ulovlig i land utenom Peru og Bolivia, men det er IKKE dop, saa pass har vi forstaatt. Man faar visst energi og saann, men det smaker grusomt. Dere vet hvordan hest lukter? Proev aa konsentrer den lukten i en te, saann lukter og smaker coca-te...hehe! Hest er best, som te!

Dagen etterpaa skulle vi egentlig ha vaert paa en full dags utflukt til Sacred Valley, men den droppet vi, pga vaar dumme tro paa at aa anstrenge seg i 3000 meters hoyde ikke var noe stress, vi var helt skutt! Saa vi tustet rundt og kikket i Cuzco, gikk til innkjoep av alpakkaullgenser og sokker, og det trengs for det er kaldt her, kanskje bare 10 grader, og kommer man fra Afrika saa blir det rimelig kjoelig. Dessuten tok vi oss den glede av en times massasje, for kun 30 kr, det er ikke feil! Var deilig aa slappe av...og viktig, for next stop: Machu Picchu.

Okei, vi tok tog til en liten by rett ved Machu Picchu, der fikk vi oss et rom og gikk saa for aa bade i de varme kildene vi hadde hoert saa mye fint om. Skuff! Skuff, skuff, skuff! Det var liksom bare noen bassenger med p-lunka vann, som ogsaa var p-farget...hmm... Vi ble der i fem minutter og saa stakk vi. Men omgivelsene var fine! Vi spiste paa en restaurant hvor en papegoeye var innkaster, men den kunne bare spansk. Morsom ide, men maten var desverre ikke like morsom.

Soendag stod vi opp klokka halv fem for aa rekke foerste buss opp til Machu Picchu, den beroemte inka-byen. Vi rakk den foerste bussen og vi fikk inngangsbilletten, selv om vi stresset litt med studentrabatter. Vi har et ord: fantastisk! Machu Picchu er fantastisk! Det er saa mystisk og vakkert, dere vil ikke tro det!! Nydelig! Vi legger ut mange bilder, for det er vanskelig aa beskrive med ord. Vi hadde en guidet tur rundt om i ruinene, veldig interessant, og klokka halv elleve kunne vi klatre opp paa et fjell kalt Waynapicchu, 400 stk slippes kun opp der hver dag. 200 klokka syv og 200 klokka ti. Helene ble igjen paa ”trygg” mark (inka-byen ligger tross alt paa et fjell) pga svimmelhet og saann, mens de andre tre bega seg ut paa tur. Det gikk utrolig fint den foerste halvtimen, men saa satte hoeydeskrekken inn! Marita var noedt til aa snu, greide ikke aa gaa et skritt lenger og beina skalv som et aspeloev, ja, hun har utrolig hoeydeskrekk. Saa mens Marita satte i gang med nedstigningen, klatret Edith og Kine til topps. Kine var visst ogsaa saa til topps som det gaar ann ogsaa, altsaa helt oppaa tuppen av fjellet, gale jente! Helene og Marita fant hverandre igjen og tok bussen tilbake til den lille byen, hvor de gikk litt amok paa et marked, og spiste nachos og drakk 2,25 liter cola paa en mexikansk restaurant. Og mens dette ble gjort, fant Edith og Kine ut at de heller ville gaa tilbake til landsbyen, i stedet for aa ta buss, det var visst veldig tungt, og vi er glad vi tok buss opp, for aa si det saann!
Toget tilbake til Cuzco gikk rett over seks, og det var greit. Men en time uti turen stoppet vi og fikk beskjed om at det hadde vaert jordskred og at vi ville vaere stuck der i fem timer! Det ble en lang ventetid, vi var saa klare for aa komme tilbake til Suecia og sengene der. Men vi tilbrakte dem sammen med hoeylytte brasilianere og unge (16) amerikanere, og toget gikk etterhvert, naar klokka var halv ett/ett. Saa ble vi hentet av en taxi, en meget lav taxi, for det var et under om ikke bilen gikk nedi hvis det kom noen fartsdumper. Litt forsinkelse ble det i bilen ogsaa, for noen sinte boender hadde visst funnet ut at de skulle protestere mot et eller annet og hadde derfor hevet masse store steiner ut i veien, for aa stoppe trafikken. Klokka 4 kom vi til Plaza del Armas og Suecia og det var rett i seng. Fikk oss noen faa timers soevn foer vi maatte opp, for vi skulle rafte i dag. Det ble, however, avlyst for elva var for vill, og det er litt bittert, for det betydde at vi kunne ha sovet mye lenger... Men men..

Det var i alle fall oppdateringene, haaper det gjorde opp for mangelen paa serioese innlegg! I morgen drar vi tilbake til Lima, og paa onsdag drar vi til Mexico, og vi oensker varmen velkommen med aapne armer!!

PS. Vi har lyst til aa smake paa marsvin her, det er nemlig nasjonalretten. Oensk oss lykke til!

Klemmer fra oss alle, som for en glad periode er 4 i stedet for 3!